Ritalin - mine erfaringer hittil

Først vil jeg nevne at ritalin fungerer veldig forskjellig fra person til person, og at denne posten ikke skal brukes som hverken diagnoseverktøy eller hjelp til å bestemme deg om du skal begynne med ritalin eller ikke. Dette er ting du må ta med kvalifisert helsepersonell. 

Jeg mener det. Slike ting må tas opp med folk som vet hva de snakker om. Jeg er en forvirret ting i begynnelsen av tredveårene som nettopp har blitt diagnotisert. 

Denne posten er mest for å dele mine erfaringer med hvordan ritalin fungerer på meg, og meg spesifikt. 

Nå som jeg har fått dette frem, kan jeg begynne.

Jeg var veldig klar fra begynnelsen av at jeg ville prøve medisinering for min ADHD. Jeg har vimset rundt i 29 år uten mål og mening, og med store vansker med å få til ting som folk rundt meg mente var enkelt. Jeg kan bare konsentrere meg om jeg er veldig interessert i noe, og hukommelsen min er så dårlig at jeg ofte glemmer hva jeg plukker opp mobilen for før jeg rekker å skru på skjermen. Flaut ofte, faktisk. Hvis medisiner kunne gjøre meg bare bittelitt bedre på dette, vil livet mitt bli så usannsynlig mye bedre.

Jeg bruker ritalin med modifisert frisetting. Det betyr at når jeg for eksempel tar 30 mg, får jeg 15-20 mg i begynnelsen, og resten blir sluppet i systemet ca fire timer senere. 

Så jeg begynte på en veldig lav dose (med tett oppfølging av spesialist), og trappet sakte men sikkert opp for å finne ut hvilken dose jeg fikk effekt av. Ingenting skjedde. På 50 mg begynte jeg å få bivirkninger, men vi bestemte oss for å prøve 60 mg for å se om jeg hadde en positiv effekt av noen som helst grad på den dosen.

Hjertebank og angst, pluss enda lavere fokus. Det var det jeg fikk. Det var nesten mindre morsomt enn å trappe ned antidepressiva da jeg slutta med Zoloft. Nesten. Og å trappe ned på Zoloft er muligens det minst morsomme jeg har gjort i mitt liv. (Det var forsåvidt verdt det da abstinensene ga seg, for jeg var klar for å slutte med antidepressiva. Det kan det hende jeg skriver om en annen gang.)

Vi fant ut at jeg kanskje skulle prøve 40 mg over tid for å se om jeg fikk effekt etter hvert. Jeg slet fremdeles med økt nervøsitet og puls på denne dosen, så vi senket ned til 30 mg hver morgen, med mulighet til å ta 10 mg til senere hvis jeg trengte en lengre effekt.

Jeg merker lett når ritalinen virker. Pulsen min går opp til ca 120, og jeg blir smånervøs. Sitter og kjenner på det akkurat nå, forresten. Jeg mister også matlyst. Altså, jeg har ikke lyst til å spise. Jeg blir ikke uvel. Jeg bare har en følelse av å ikke gidde å spise, og så blir jeg ikke sulten. Jeg blir også lett dehydrert, så jeg må passe på å huske å drikke mye.

Jeg merker ikke noen effekt på konsentrasjonen min. Jeg kan ha en liten effekt på den muren jeg føler jeg må kravle over for å begynne med ting, men jeg er ikke sikker. Ettersom jeg ikke har følt noen effekt, har jeg vært veldig dårlig på å ta ritalinen min, for å være ærlig. Nå skal jeg prøve å ta den en stund, og virkelig prøve å merke forskjell. 

Hvis jeg mot alle odds klarer å knekke følelsen av å være så jævla overveldet av livet, kanskje jeg klarer å ikke spise på meg selv og rive av meg alt håret. For nå er det veldig mye for meg, kjenner jeg. 

#adhd #ritalin

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

lettdistrahert

lettdistrahert

29, Trondheim

Har ADHD, og prøver å finne ut hva dette betyr.

Kategorier

Arkiv

hits